Livs kraft.

Åkeren med mange billioner strå

det fødes ,det formerer seg å forgår

et stritt liv har passert i dets tid

intet kan ses det forvitrer nå

et aks er selvstendig om det kunne se

det kunne ei tenke slike tanker

strået er intelligent i sin måte

det ber kun om åkerens fred

det er gjerdesmettens herlige sted.

Lågen i det fjerne.

La elvens stillhet føre deg rolig inn i drømme
kjenne på roen en brusende elv kan gi
det tar ikke slutt ,dine følelser lar seg ikke tømme
der elvens brusende skumtopper farer forbi.

Egil.

Trollbukken.

Trollbukken.

Det knaker i tørr kvist i morgengryets stille time
der i skummringens skremende triste skjær
det er trollbukkens sted ,ja hans regime
stille går jeg vandrende bort på mine tær.

Jonsknuten

Jonsknuten.

Det tar på Jonsknutens vakre bergknaus
der vindkast skriker i vilter glede
berget viser seg vakker ja storslagen og raus
der hvor stadens sølv er stedt til hvile.

Bekkefaret

Bekkefaret.

Bekken.

Se bekkefaret skjærer mellom røtter og mold

ja baner vei mellom naturens egne grinder

det renner så fredfylt,men kan også vise vold

der den tar seg nedfor åser og store tinder.

II

Ja styrken på bekken ses kansje ikke så stor

men tidens tann tar sitt med slitasjen den gjør

store furer i marken, til og med der intet gror

selv i bergfall og stein, gjør den grunnen mør.

Egil

Sjelen

Sjelen.

Sjel.

Sjelen, hva er sjelen, er det mennesket selv
blodet, hjernen eller en usynlig plasma
eller er det troen, troen kan jo flytte fjell
kanskje er det som noen sier, karisma.


II

Sjelens speil, forblir usynlig
dette vakre speilbilde som vi ikke ser
et bilde som egentlig er betydelig
tankene, det uoppnåelige ja kansje mer.

III

Kan vi sette ord, eller et begrep på det
føle dets vandring gjennom sinnet
eller være så klarsynte der alt kan skje
kanskje uoppnåelig som i dette minnet.
Egil

Fjellet

Fjellet.

Fjellet med sin røsslyng og dvergbjørk
solnedgang over en fjellknaus mot vest
det er da kulden kommer, fuktig og mørk

som en kald og isende,ja truende gest
ja fjellheimen kan være tverr og vrang

men tolmodigheten gir atter solnedgang.

II

Gresskledde skjønne juv å daler
med farge spekteret helt inntakt
det glitrer å skinner som nypussede perler

på granittens glatte å nydelige prakt
små vanndråper danser som gale i par
med røffe innslag i fjellets skar .

Egil.