Bruker:Egil - Dikt

"Årstider;

Vårens tid.


Den svarte skogen er i opprør
med sitt lyse grønne skjær
mektige og lyse står solens glitrende stråler
i kontrast med markens grøde her
ja det er mer enn skyggen tåler
der ung furuene står med knopp
når solen hever seg over de mørke trær
ja over hver en furu topp.

II

Under laget av fjor årets falne løv
gror det spirer fra bakkens moll
gaukesyren trekker seg lengselfullt sammen
med rykninger i hver en fold
maueren skaper et hjem rundt stammen
der lauvets slitte kanter viser klør
i denne biotopen under granens brem
der solen atter gjør barken mør.


III

Det sildrer å renner fra hver en myr
der mange bekker går sin egen vei
mosen og gresset aler også vesen
der sopp og mugg liker seg
det er som om osen tar deg ved nesen
der under naturens ja underverkets park
ved en gammel forfallen ore stubbe
også det et verk av den største patriark.

Egil.