Øståsen

Øståsen.

Å se Bygda mi i vinterdrakt
solnedgang på øståsens plate
da viser bygda seg i sin fineste prakt
med røde slør over snøens lyse gate
det glitrer og spraker i hard pakket snø
der solens stråler treffer islagt sjø.

II

Natten blir til dag og det lysner snart
når vinterens hvite teppe breies over
naturens lune kan være villt og sart
når skogens innbyggere ikke sover.

III

Elgen liksom svever over det kritt hvite pledd
som ligger der urørlig i vinternatten
noen harer og snømus står som på geledd
når selve kongen er ute på farten

det gnisterer i krystaller i forskjellige kaskader
når snø teppet ligger der i måneskinn å bader.

Egil.